mediasjon
individuelle.png

Konfliktmegling gjennom mediasjon egner seg særlig godt som metode for konflikthåndtering når partene skal fortsette å ha kontakt etter at saken er avsluttet. Hvis en konflikt får utvikle seg over lang tid, kan imidlertid saken bli så fastlåst at partene ikke klarer å snakke sammen, selv med hjelp til konflikthåndtering. Gjennom tidlig konflikthåndtering kan man forebygge tap av økonomiske og personlige ressurser, og unngå belastende juridiske prosesser.

I mange tilfeller vil en mediasjonsprosess føre til en forsoning, men det er ikke nødvendigvis alltid et mål at partene skal bli venner og heller ikke at alle konflikter skal løses.

Mediasjonsprosessen
Mediasjonsprosessen består av tre deler: Det som skjer før møtet, det som skjer i møtet, og det som skjer etter møtet

Før møtet
Initiativet til en mediasjon kan komme fra partene selv, fra en slektning eller bekjent, eller i arbeidslivet fra en tillitsvalgt, et verneombud, en kollega eller fra leder. Uansett hvor initiativet kommer fra, skal mediator ha partenes samtykke til deres deltakelse i prosessen, ettersom mediasjonen skal være frivillig. Partene vil få en grundig forklaring på prosessen og få en reell mulighet til å kunne avslå, dersom de ikke ønsker å være med.

Når partene har sagt ja til å være med, ordner mediator alt praktisk rundt tid, sted, lokaler, forfriskninger osv. Møtet vil foregå på et nøytralt sted, uten fare for avbrytelser og forstyrrelser.

I møtet
Selve mediasjonsmøtet har følgende struktur:

  • - Åpning, som bl.a. består av velkomst, presentasjon av mediasjonsprosessen og avklaring av roller
  • - Redegjørelse og dialog, hvor hver part forteller sin versjon. Begge parter gis tid og plass til å fortelle sin historie og uttrykke følelser. Her arbeider vi med fokus på å avdekke standpunkter, fakta, følelser, interesser og behov.
  • - Presisering av problemområder. Temaer som det skal arbeides videre med oppsummeres og prioriteres
  • - Fremlegging av løsningsmuligheter. Det produseres så mange løsningsforslag som mulig – uten samtidig å ta stilling til dem.
  • - Forhandling av avtale. Partene forhandler med utgangspunkt i utarbeidede løsningsforslag
  • - Avtalen sjekkes og godkjennes. Avtalen skrives ned. Løse ender samles. Det sikres at begge er tilfredse
Mediator skal opptre og oppleves som en nøytral, upartisk tredjeperson som veileder partene gjennom løsningsprosessen og er brobygger mellom partene. Mediator skal kunne skille sak og prosess og ikke ta på seg rollen som dommer. Tillit til mediatoren som en tredjeperson er en forutsetning for å kunne hjelpe partene og fungere som brobygger. Mediators måte å lede mediasjonen på skal som et minimum formidle til partene at det finnes flere måter å se en sak på og flere forklaringer på hvorfor en konflikt har oppstått. Videre skal det i møtet tilstrebes å få til en dialog mellom partene som innebærer at partene forstår og aksepterer den andres forklaring, uten at man av den grunn behøver å være enig.

Etter møtet
Etter møtet skal avtalen etterleves, og dette er i hovedsak opp til partene. Det kan imidlertid være lurt at mediator avtaler et oppfølgingsmøte med partene for å drøfte hvordan avtalen fungerer, og om det er behov for justeringer.